Mon ikke de fleste af os kender til følelsen af at have arbejdet med noget længe og hårdt - og så blive overhalet indenom?
Det kan være enormt frustrerende at sidde med svaret, men så spørger læreren en anden.
Hvordan ser frustration ud i politik?
Det gav Christian Langballe i går sit bud på, da han lod følelserne få frit løb. Men en i virkeligheden nok for grov sviner.
Men hans opslag bør ikke gemmes væk. Tværtimod er det et værdifuldt vidnesbyrd om politik og hvad der driver denne.
Det handler først og fremmest om ego og personlige ambitioner. Lad dig ikke bilde andet ind.
Den forestilling som trives mange steder om at politikere typiske skulle være idealister i højere grad end os almindelige borgere er dybt naiv.
Når en politiker mislykkes så er det noget personligt.
Når man har arbejdet hårdt, men bliver overhalet indenom, så bliver man frustreret.
Derfor skrev Christian Langballe en vred opdatering. En skuffet opdatering.
I dag skriver han så undskyldende:
Kære alle Beklager mit opslag igår. Det var plat og under min værdighed og skrevet i et frustreret øjeblik. Det har været en umådelig hård valgkamp, hvilet har sat sine spor. Beklager mange gange. Jeg ønsker Pernille Vermund tillykke med valget. Hun har ført en god og effektiv valgkamp. Tak til alle, som har stemt på mig. Det har været et privilegium at tjene jer og mit land. Tak for denne gang.
Først kommer følelsen. Så kommer eftertanken.
Politik handler om magt. Og hvor der er magt involveret er der også ambitioner og ego.
Tak til Christian Langballe for at vise dette.
Og fint at han kommer på bedre tanker dagen efter.